LIVERPOOL var favorittene som kom inn i Champions League-finalen.
Og nyheten om at både Fabinho og Thiago var i stand til å ta plass på Jurgen Klopps midtbane, bidro bare til selvtilliten deres.
Men manuset gikk ikke etter planen.
Real Madrid knuste Liverpools hjerter og var i stand til å kjempe ut en 1-0-seier i Paris takket være Vinicius Juniors mål i andre omgang.
Og Carlo Ancelottis menn viste seg å være for sterke igjen, etter å ha slått Man City, Chelsea og PSG allerede på vei til finalen.
Madrid snek seg til, til tross for at han bare hadde to skudd på mål hele kampen, sammenlignet med Liverpools ni.
Så hvor gikk alt galt for Klopps menn på sesongens største kveld?
1. Madrid holder seg kjølig til tross for Liverpools dominans
Liverpool var på topp rett fra avspark, og de dominerte de tidlige stadiene av kampen.
Med Thiago og Fabinho tilbake på midtbanen hadde de basen de kunne bygge på.
Men det var posisjoneringen og tilstedeværelsen til Trent Alexander-Arnold i høyre kanal som utgjorde de største problemene for den spanske siden.
GRATIS INNSATS OG REGISTRER DEG TILBUD – BESTE NYE KUNDETILBUD
Hans uforutsigbare bevegelse var vanskelig for Real Madrid å takle.
Til tider var han bred, men hans vilje til å komme inn mot midten av banen ga problemer for det spanske forsvaret.
I oppbyggingsfasen presset Alexander-Arnold kontinuerlig inn i den posisjonen i kanalen, i den grad at Jordan Henderson til tider havnet utenfor ham.
Og ettersom Mohamed Salah plasserte seg bredere enn vi normalt kan forvente, var det ingen Madrid-spiller på plass for å utfordre plassen som Liverpools høyreback tok over.
Fra denne posisjonen undersøkte den unge engelske høyrebacken Madrid-forsvaret og kontrollerte tempoet i kampen.
Han har pasningsrekkevidden og den tekniske evnen til å få tilgang til alle områder av feltet fra denne innside-høyre-posisjonen.
Hans evne til å komme på ballen og bryte linjer med sine drevne pasninger for den dynamiske Sadio Mane tvang den spanske siden til å kollapse tilbake og forsvare seg dypt.
Etter hvert som første omgang gikk ut så vi Toni Kroos gå litt mer inn i den plassen for å lukke plassen som Alexander-Arnold brukte i de tidlige stadiene.
Liverpool klarte imidlertid ikke å kapitalisere.
Dette var fordi da Alexander-Arnold var i besittelse i den siste tredjedelen var beslutningstakingen hans relativt dårlig.
2. Vet akkurat øyeblikket å kaste seg over
I første halvdel av kampen var det poeng der Real Madrid så ut som om de var fornøyde med å sitte dypt og se etter å absorbere Liverpool-presset.
Dette var en strategi som hadde tjent den spanske siden godt i løpet av deres Champions League-kampanje da de satte seg av og så etter muligheter til å spille i overgangen mot Vinicius Junior.
Spesielt i første omgang så vi det spanske laget falle dypere og dypere ettersom Liverpool dominerte besittelsen.
Da Madrid forsvarte seg i en lav blokk, satt de tre sentrale midtbanespillerne dypt og hindret Liverpool i å finne plass i den siste tredjedelen.
De var fornøyd med å la den engelske siden ha besittelse foran seg, og i en periode virket det som om Madrid ville slite med å skape noen meningsfull besittelse.
På slutten av første omgang brast plutselig Madrid til live da de nøt sin første virkelige periode med vedvarende besittelse.
Dette tvang Liverpool til å justere tilnærmingen sin i forhold til hvor høyt de var villige til å presse sine backer.
Med Alexander-Arnold tvunget til å falle dypere ble han mindre effektiv når det gjaldt å kontrollere spillet.
Åpningsmålet kom i andre omgang da Madrid viste sin kvalitet i overgangen.
Da Liverpool presset aggressivt, så vi det spanske laget spille gjennom presset med korte og skarpe pasninger.
Plutselig viste kvaliteten på Madrid-midtbanen seg i kampen, og spesielt Modric og Casemiro viste balansen på ballen.
Den plutselige endringen i tempo og intensjon fra Madrid tok Liverpool ut av balanse da det spanske laget plutselig gikk fra passiv posisjonering til skarp pasning.
3. Real opprettholde disiplin i hektiske sluttminutter
Med Liverpool bak i denne kampen da kampen gikk inn i sluttfasen bestemte Klopp seg for en formendring da han prøvde å forstyrre Madrids defensive struktur.
Da sesongen begynte å nærme seg slutten, kastet den tyske treneren terningen med introduksjonen av Roberto Firmino og Naby Keita da Liverpool gikk fra sin berømte 4-3-3-form til noe som nærmet seg 4-2-4.
Da Salah flyttet inn for å prøve å okkupere de sentrale plassene og Diogo Jota allerede hadde erstattet den ineffektive Luis Diaz, så vi et mer sentralt fokusert Liverpool-angrep.
Liverpool var innstilt på å finne overbelastninger sentralt, med Roberto Firmino og Diogo Jota som ønsket å slippe av for å finne plass der de kunne motta ballen.
Mens Salah og Mane truet med å løpe bak og bryte linjene i Madrid-forsvaret.
I hovedsak, til tross for all deres innsats, klarte ikke Liverpool å bryte ned en effektiv defensiv blokkering fra Madrid.
Liverpool klarte ikke å opprettholde noen effektiv ballbesittelse, og de fant det for vanskelig å bryte gjennom forsvarslinjene.
Kombinasjonen av den brasilianske midtbanespilleren Casemiro og den belgiske målvakten Thibault Courtois kombinert for å nekte Liverpool en eventyrlig slutt.
Liverpool avsluttet kampen for hektisk da de så ut til å spille direkte for å tvinge frem et gjennombrudd som aldri kom.