MANGE en fotballfølger har blitt overvunnet av kjedsomhet på baksiden fra den samme gamle historien om Gareth Bales konstante krangel med folkene som styrer Real Madrid.

I Wales og blant noen Spurs-supportere vekker navnet hans flommer av beundring for hans brennende tempo og sublime mål.

For andre har dommen hans for mishandling ved Bernabeu blitt en boring på to bein.

Bale er en like god spiller som Storbritannia har produsert dette århundret, men noe eller noen gikk løs – jeg mistenker mest Zinedine Zidane – som, rett eller galt, ikke la skjul på sin forakt for spillerens holdning.

Personlighetskollisjoner skjer mellom selv de beste managerne og spillerne.

Zidane tok feil av å ha latt skuffelsene påvirke dømmekraften hans, men han og fansen må ha blitt irritert over historien om at Bale aldri gadd å lære mer enn en snert av spansk i løpet av sine ni år med Real.

Bale sier han vet nok til å klare seg. Men Real-fans var bare så glade for å tro at den langslående golferen tenkte mer på køllene sine enn på køllen.

Fire ganger en Champions League-vinner med Real, kan Bale snart komme til fem uten å sparke en ball.

Han og agenten hans offentliggjorde ulykken hans, og det ser ut til at spilleren ble forelsket i fotball – bortsett fra når den spilles av Wales.

I fyrstedømmet er han æret som en slags blanding av en ung Tom Jones, Nathan Cleverly og Michael Sheen.

Nå dukker det virkelige liv opp som en kontrast.

Ingen utenfor et lite coterie i Blackpool visste mye om Jake Daniels, som snakker engelsk veldig bra, takk.

Han brukte det med stor effekt denne uken da 17-åringen offentlig uttalte at han var homofil. Ingen agent nødvendig.

Ikke siden Justin Fashanu i 1990 har en profesjonell fotballspiller kommet ut mens han fortsatt spiller – og jeg tør påstå at andre sannsynligvis har blitt skremt av den mulige reaksjonen blant medspillere eller folkemengder.

Holdningene har endret seg siden den gang, takk og lov. Daniels vil, håper jeg, ikke bli hånet for sitt personlige liv, men – etter å ha vært modig nok til å uttale seg – er jeg sikker på at evnen hans ikke vil svikte ham hvis det skulle komme vanskelige tider.

Noen oafs kan godt få noen rop eller til og med en terrassesang, men jeg tror også at de raskt vil bli stilnet av fans som verdsetter anstendighet og fair play.

Jake ble et ikon over natten i en sport som lider mer enn den burde med den bortskjemte stjernepersonaen til noen få spillere. Så her er et ytterligere eksempel for vurdering.

Mark Noble, to ganger Jakes alder, er en sterk leder og en all-action-spiller som ikke er redd for å si sin mening.

Han er i ferd med å trekke seg i West Ham – og gjør det med hengivenhet fra publikum fortsatt i ørene hans.

Mark har spilt rekord med 549 førstelagsopptredener siden han – i ungdommens visdom – ble med oss ​​i 2000, alltid hans favorittklubb.

Han kan og har vært en uredd kritiker, og karakteren hans skinte alltid gjennom, aldri mer enn i hans avvisning av muligheten for å vinne en irsk landskamp, ​​som han langt på vei kvalifiserte seg for.

En skikkelig irsk gutt, sa han, hadde flere rettigheter og et større behov.

Jeg er sikker på at Noble og Bale vil støtte Jake Daniels i hans beslutning om å lede en kampanje på en måte som kanskje ikke er like viktig som Greta Thunbergs om klimaendringer – men som fortsatt bidrar til å endre klimaet på en seriøs måte.