F1 lanserte sin første lagbudsjettramme i 2021 etter et stort press fra FIA og den kommersielle rettighetsinnehaveren for å gjøre serien mer økonomisk bærekraftig.
Lagene var begrenset til å bruke 145 millioner dollar under budsjettgrensen i fjor før tallet ble kuttet til 140 millioner dollar for inneværende sesong. Den vil falle med ytterligere 5 millioner dollar neste år, selv om det er en pågående debatt mellom teamene om virkningen av inflasjon og det nåværende globale klimaet.
Dette tallet har en rekke ekskluderinger inkludert sjåførlønn, men diskusjoner har pågått en stund om mulig innføring av et eget tak som skal dekke lønn til sjåfører og annet nøkkelpersonell.
Ferrari F1-sjef Binotto sa at det var en sak som nylig har blitt diskutert av lagene, men han advarte om at det ikke var «en enkel løsning, spesielt for sjåførenes lønnstak».
«Vi diskuterer det og prøver å forstå hva som kan være en løsning,» sa Binotto.
«Det vil ikke være på kort sikt, grunnen til det er at vi allerede har kontrakter på plass, og vi kan ikke bare bryte dem. Det er juridiske implikasjoner for å forstå hvordan man gjør det, så det er en diskusjon.
«Det er viktig, vi forstår det og innser at det vil ta tid, men vi vil absolutt gå gjennom prosessen.»
2023 ble i utgangspunktet identifisert som et år hvor lønnstaket kunne komme på plass, men en rekke sjåfører har kontrakter på plass som går langt utover denne datoen. Charles Leclerc er knyttet til Ferrari til slutten av 2024, mens Red Bulls Max Verstappen har en støtfangeravtale som løper hele veien til slutten av 2028, angivelig verdt opptil €50 millioner per år.
Charles Leclerc, Ferrari, Mattia Binotto, teamrektor, Ferrari
Foto: Ferrari
Red Bull-lagsjef Christian Horner mente motivasjonen bak et lønnstak var «velfortjent», men «anvendelsen av det er vanskelig», og advarte mot at F1 skulle bli «et regnskaps-verdensmesterskap».
«Det er utrolig mange ting som må ryddes opp i den eksisterende lokket vi har, som også rulles ut til å bli en motorhette,» sa Horner.
«Det er alle slags komplikasjoner med det, igjen, med selskapers rapporteringsstrukturer osv. Så det er mange, mange kompleksiteter, men jeg tror vi må gå utover det.»
Presset for å vurdere et sjåførlønnstak – tidligere diskutert til $30 millioner per år for å dekke begge sjåførene, med eventuelle større utbetalinger som kommer ut av teambudsjettet – har blitt støttet av en rekke team, inkludert Alfa Romeo og Alpine.
«Jeg tror det er en riktig tilnærming å prøve å koordinere det med budsjettet [cap] og kanskje ha en godtgjørelse for dette, sa Alfa Romeo F1-sjef Frederic Vasseur.
«Du kan overskride grensen og du må ta en del av budsjetttaket ditt, jeg vet ikke. Men vi må finne noe slikt fordi det er viktig for sporten.»
Rektor for alpinlag, Otmar Szafnauer, la til: «Jeg er for å legge det til under en global topp, slik at lagene kan bytte ut førerferdigheter med oppdateringer, for til syvende og sist bringer begge ting ytelsen på banen.
«Og jeg tror det er det riktige for oss å ha handlingsrommet til å kunne bytte det ut.»
Lønnstak opererer i en rekke andre profesjonelle idretter, inkludert rugby og amerikansk fotball, som McLaren-sjef Andreas Seidl mente viste at det var en «mekanisme som kunne gjøre jobben» for F1.
«Samtidig tror jeg det er viktig nå å bare fortsette å fortsette diskusjonene bak lukkede dører,» la Seidl til.
«Det er ingen vits å nå offentlig diskutere hvordan det kunne fungere. Så la oss følge med.»